Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi

Publisert: 13/10/2022 Oppdatert: 17/10/2022

Små skattejusteringer for de fleste pensjonister, men ingenting å juble over for de med laveste pensjon.

 

Skrevet av:

Sindre Farstad

 

 

Her følger Pensjonistforbundets gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, og vil forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan derfor komme endringer som følge av forhandlingene mellom regjeringen og SV.

Inntektsskatt

Inntektsskatten reduseres noe for lønn og pensjon under 750.000 kroner i året. Den gjennomsnittlige nedgangen i inntektsskatten er om lag 1500 kroner i året. Dersom man er minstepensjonist har man imidlertid så lav inntekt at man ikke betaler skatt. Minstepensjonister får dermed ingen glede av at inntektsskatten reduseres. Har man høyere inntekt enn 750.000 kroner vil skatten øke noe, men kun med i gjennomsnitt 300 kroner i året for en inntekt mellom 800.000 og 1 million, og 2300 kroner i gjennomsnitt for inntekter mellom 1 og 2 millioner kroner.

Formuesskatt

Det er kun mindre endringer i formuesskatten. Satsen på formuesskatten øker fra 0,95 prosent til 1 prosent for formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner. For formue som overstiger 20 millioner kroner holdes satsen uendret på 1,1 prosent. Innslagspunktet for formuesskatt holdes uendret på 1,7 millioner kroner.

Når formuesskatten beregnes, gis enkelte formuesobjekter en verdsettelsesrabatt som er noe lavere enn faktisk verdi. Det er få endringer fra 2022, men verdsettelsen av aksjer øker fra 75 til 80 prosent. Dermed må man betale noe mer formuesskatt for aksjeformue. Har man en aksjeformue på 1 million kroner øker dermed den skattemessige formuesverdien fra 750.000 kroner til 800.000 kroner.

Verdsettelsen av driftsmidler endres fra 75 til 70 prosent. Primærbolig vil i 2023 fremdeles verdsettes til 25 prosent. Fra 2022 ble det innført en høyere verdsettelse for primærboliger som overstiger 10 millioner kroner. Verdsettelsen er 50 prosent på verdien som overstiger 10 millioner kroner. Dette videreføres i 2023.

Økt skatt på aksjegevinst og utbytte

Dersom du mottar utbytte fra aksjer øker utbytteskatten fra 35,2 prosent til 37,84 prosent. Dette er også skatten du må betale for realisert gevinst på aksjer, og som du eventuelt kan få i fradrag ved tap på aksjer.

Trygdeoppgjøret 2023

Lønnsveksten i 2023 anslås til 4,2 prosent og prisveksten anslås til 2,8 prosent. Veksten i pensjon anslås til 4,3 prosent. Gitt disse anslagene blir det en realvekst i alderspensjon på 1,5 prosent og en reallønnsvekst på 1,4 prosent til neste år.

Pensjon skal øke med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og skal dermed i utgangspunktet øke med 3,5 prosent i 2023. Det korrigeres imidlertid for avvik mellom den anslåtte lønns- og prisveksten for 2022 og den faktiske lønns- og prisveksten i 2022. Siden spesielt prisveksten i 2022 har blitt høyere enn tidligere anslått, vil pensjonene korrigeres opp til neste år som følge av dette. Inkludert disse avvikene anslås dermed årsveksten i pensjon til 4,32 prosent i 2023. Det gir en pensjonsøkning fra 1. mai 2023 på 4,69 prosent.

NB! Det er stor usikkerhet om hva lønnsveksten og prisveksten blir i både 2022 og 2023, og dermed også hva pensjonsøkningen vil bli neste år. Noe som illustrerer usikkerheten er de store sprikene i anslag på prisveksten neste år mellom Finansdepartementet, SSB og Norges Bank. Finansdepartementet anslår prisveksten for 2023 til 2,8 prosent. SSB anslår prisveksten til 3,5 prosent, og Norges Bank anslår prisveksten til 4,5 prosent.

De laveste pensjonene

Regjeringen har ikke foreslått å gi noe ekstra til de med lav pensjon, men viser til at aleneboende minstepensjonister fremdeles er overrepresentert i lavinntektsgruppen. SV har varslet at de vil kreve økt minstepensjon i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet.

Vi forventer at SV får gjennomslag og at minstepensjonen vil øke. Pensjonistforbundet ønsker at alle med lav pensjon skal få økt pensjon fra folketrygden minst opp til fattigdomsgrensen (EU60-nivå). Med den sterke prisveksten vi har for tiden er det svært viktig at det gis et ekstra løft for dem som har minst.

Strømstøtten forlenges ut 2023

Det er positivt at regjeringen vil forlenge strømstøtten for husholdningene ut 2023, med en støtte på 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime (kWh) fra og med desember til og med mars 2023. Støtten blir 80 prosent fra og med april til og med september 2023 og støtte på 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023. Det er ingen forslag om å innføre strømstøtte for hytte og fritidsbolig.

Strømstøtte til bostøttemottakere blir ikke videreført

I 2022 har bostøttemottakere fått ekstra bostøtte som følge av de høye strømprisene. Det blir gitt 1000 kroner ekstra i oktober, og 1500 kroner ekstra i november og desember. Dette er dessverre ikke foreslått videreført i 2023.

Etterlattepensjon

Regjeringen står fast på å utfase etterlattepensjon for alderspensjonister med opptjening etter nytt regelverk. Det rammer personer født i 1954 og senere som har hele eller deler av pensjonen opptjent etter det nye regelverket. Etterlattepensjonen til alderspensjonister går i stor grad til kvinner med lave pensjoner. Det er også vedtatt at personer født i 1944 og senere som mottar etterlattetillegg fra folketrygden ikke skal få dette oppregulert tillegget årlig. Pensjonistforbundet er sterkt imot dette, og ønsker at etterlattepensjon for alderspensjonister videreføres.

Økt gebyr ved manglende oppmøte til avtalt time på sykehus

Dersom man møter til en time på sykehus må man betale egenandel. Dersom man ikke møter opp er gebyret i dag 3 ganger egenandelsbeløpet og utgjør 1 125 kroner. Regjeringen foreslår å øke gebyret til 4 ganger egenandelsbeløpet, dvs. 1500 kroner. Sårbare eldre er en gruppe som vil kunne bli berørt av økt gebyr for manglende fremmøte. Gebyret inngår ikke i fribeløpet. Dette kan ramme eldre som blir syke og ikke får gitt beskjed innen 24 timer før avtalt time. 

Egenandeler

Regjeringen foreslår å øke egenandelen for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lag/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 3 prosent, som er om lag i takt med forventet prisvekst generelt. Egenandelstaket for helsetjenester foreslås også økt med 3 prosent, eller 119 kroner, til 3040 kroner i 2023.